Hjelp, hvor er metafysikken

Hva er meningen med livet? Finnes Gud? Hvordan kan universet være uendelig stort, men allikevel utvide seg hele tiden? Aristoteles definerte denne type spørsmål som Metafysikk. Det som starter der fysikken slutter. Thomas Aquinas (ca 1225 – 1274) og Friedrich Hegel (1770-1831) er blant de store tenkerne som siden har beskjeftiget seg med metafysikk.
For øyeblikket kan det imidlertid se ut som alternativbevegelsen er de som interesserer seg mest for disse spørsmålene. Er det uproblematisk for Teologi og filosofi, fagene som definerte metafysikken.

Hva vi må anta om virkeligheten
Professor i teologi Trond Skar Dokka forteller argument at det innenfor teologien i lang tid har foregått en gradvis empirisering.

- Dette henger sammen med at metafysikk har vært et tveegget sverd for teologi, forteller Dokka. Kristendommen har alltid vært åpen for rasjonaliteten. Man har derfor prøvd å bruke den beste forklaringsmodellen. Slik var man tilhenger av Augustins metafysikk før man byttet over til Thomas Aquinas. Dette fordi begge i sin tid forklare virkeligheten best.

- Problemet oppsto i det metafysikken blir sugd inn i religionen og ble en del av den. Et eksempel er platonismen som i den tidlige middelalder var essensiell for kristen tenkning. I slike situasjoner blir det let til at hvis man motbeviser metafysikken motbeviser man også religionen. Det har imidlertid ingenting med religionens kjerne.

Dette førte altså til en erkjennelse av at man burde basere mest mulig på empiri, men i dag peker trendene i forskjellige retninger sier Dokka.

- Man er nok mer opptatt av metafysikk, spesielt innenfor systematisk teologi, enn man var for 20 år siden. La meg allikevel understreke at den tradisjonelle metafysikken, altså av typen hva er meningen med livet, på sett og hvis er død. I dag dreier de metafysiske spørsmål seg mer om hva man må anta som gyldig for virkeligheten for å kunne tale om empiri, sier han. Det er det viktig å diskutere!

Hva er et punkt?
I matematikken har man et godt eksempel hvor denne diskusjonen ikke ble tatt. Bertrand Russell gav ut første bind av Principia Mathematica med sin lærer Alfred North Whitehead. Det andre bindet skulle handle om geometri.

- Whitehead mente det var umulig å snakke om geometri uten å ha en metafysisk diskusjon forteller Dokka. Man må stille spørsmålet: Hva er et punkt eller hva betyr det at en linje varer i det uendelige? Men Russel var uenig og boken ble skrevet uten disse spørsmålene. Resultatet er at de grunnleggende spørsmål ikke er så presente i den matematiske forskningen.

For Dokka presiserer at man i praksis godt kan klippe av linjen og nekte å forholde seg til problemet med uendelighet for bare å konstruere en trekant. Men da stiller man ikke spørsmål ved sitt fag. Dette blir det samme som moderne kunsthistorikere som bare sammenligner religiøse bilder. De ser på teknikken og fargebruken men nekter å forholde seg til symbolbruken med unnskyldning av at man ikke vet helt hva symbolbruken betydde.

- Det forandrer ikke det faktum at man ikke forstår noen ting av et religiøst bilde hvis man ikke vet noe om symbolene. Slik sett fører manglen på metafysiske spørsmål til at både matematikken og kunsthistorien blir fattigere.

For ikke å snakke om engler
Kan det være slik at akademia fjerner seg fra folk flest ved ikke å tale om det metafysiske?

- Til en hvis grad er det jo en fare for det. Alle mennesker er opptatt av metafysiske spørsmål. Hvis ikke vitenskapene interesserer seg for det metafysiske, vil de bli mindre interessante. Samtidig er det slik at hvis vi ikke tar opp disse spørsmålene overlater vi området til sjarlataner.

Regionalisering av kunnskap
En av kirkens viktigste oppgaver historisk sett var å kjempe mot overtro. Historisk ville det være naturlig å se alernativbevegelsen som nettopp overtro, men Dokka ser ikke bevegelsens vekst , som det største problemet med den manglende metafysiske debatt.

- For samfunnet er hovedproblemet at det fører til en regionalisering av kunnskap. Hvert fakultet stiller sine egne spørsmål, men mister evnen til tverrfaglighet. Grunnen til det er at metafysikken ligger i bunn for alle disipliner. Her er vi tilbake til hva vi må ta for gitt for å kunne snakke om empiri. Samtidig blir vi mer opptatt av hva som kan telles, veies og måles sier han. Han vender tilbake til kunstmetaforen hvor mangel på mening er tydelig. I dag har vi en tendens til å verdsette kunstverk ut i fra hvor stør økonomisk verdi de har. Det er ingen som stiller spørsmålet hvorfor det er bra.

Empiri og beskrivelse
Edmund Henden underviser i innføringskurset i metafysikk på filosofi. Dette er det et eneste kurset i metafysikk på filosofi. Har det gått nedover siden Thomas Aquinas så på faget som dronningen av vitenskapene?

- Nå…, riktignok har vi kun et innføringskurs i metafysikk, men bildet du tegner er litt falskt. Metafysikken er jo svært sentral i språkfilosofi, etikk og estetikk, påpeker Henden. Når det er sagt er det få norske filosofer som jobber med metafysikk.

Henden synes det er synd at få i Norge arbeider med metafysikk fordi det svekker mangfoldet. Han er dog rask til å påpeke at dette hovedsakelig skyldes at Norge er et lite land. Derfor er det naturlig med spesialisering. Resultatet av dette er at man ikke har gode miljøer innen alle deler av fag.

- I Europa var det en styrkning av metafysikken på 70 tallet, fortsetter Henden. I språkfilosofien ble man opptatt av hvordan virkeligheten måtte være for at de setninger vi
beskriver den med skal være sanne.

Dette minner om hva Dokka anså som det man må anta om virkeligheten for å kunne snakke om empiri. Det er allikevel ikke helt det samme, fordi i språkfilosofien baserer man seg på hvordan man beskriver virkeligheten. Derimot er han enig i at metafysikken har en tverrfaglig rolle.

- Det man kan beskrive i psykologi må på et vis henge sammen med det vi observerer i fysikken.

En indirekte påvirkning
Som Dokka ser Henden også en regionalisering av kunnskap i vårt samfunn. Han er dog ikke sikker på om dette skyldes manglende metafysisk orientering.

- Metafysikken handler om de grunnleggende tema. Kausalitet, Objekt, tid og rom. Slik sett er en debatt om matematikkens natur en metafysisk debatt. Allikevel vil jeg si at metafysikkens påvirkning på samfunnet i hovedsak er indirekte.

- Det mest nærliggende er innen etikken fortsetter han. Man er nødt til å ta stilling til metafysiske spørsmål for å komme frem til hva som er god etikk. En god etikk er viktig for samfunnet og slik sett er metafysikken indirekte viktig.

Finnes Gud?
Hva er livet, havet, døden og kjærlgheten? Finnes Gud? De spørsmålene som folk oppfatter som metafysiske har i følge Hendel liten plass i moderne metafysikk. Allikevel er det viktig at akademia er opptatt av det metafysiske. Ikke for å serve det mystiske, det har intet med vitenskap å gjøre. Men for å holde en vitenskaplig tradisjon om de grunnleggende spørsmål vedlike.