Orkester-musikkens død?

Publisert Mandag 26. november 2007 på www.minerva.as

Stavanger Symfoniorkester skal fremstå som et av de mest nyskapende i Norden, sier orkesterets sjefsdirigent, amerikanske Steven Sloane (49). Han vil skape ny interesse for orkestermusikk.

”Ok, ich rufe dich später an.” Steven Sloane avslutter en telefon fra Tyskland. Han har nettopp hatt to prøver med Stavanger Symfoniorkester og straks begynner telefonen å kime. Det dreier seg om et prosjekt han gjør for Bochumer Symphoniker, hvor han er Generalmusikkdirektør. Prosjektet heter ”Jedem Kind ein Instrument”. Målet er å lære 220.000 barn i Ruhr området å spille et instrument innen 2010. ”Jedem Kind ein Instrument” er illustrerende for Sloane sin ide om å nå ut til flest mulig, særlig unge mennesker.

Hvorfor dette er viktig illustreres av en undersøkelse den tyske tv-kanalen ARD gjennomførte i 2006. Her fremgikk det at mens 64 prosent av 49-64-åringer liker å høre klassisk musikk, var tallet for de 30-49-åringer under 50 prosent. Undersøkelsen påpekte at gleden over klassisk musikk øker parallelt med kunnskapen, spesielt gjelder dette ny kunstmusikk. Liebhabere av samtidsmusikk er gjerne mennesker med stor kunnskap. Således er ironisk nok den eldre garde mest tilbøyelig til å like ny musikk.

Resultatet er at orkestrene står ovenfor en utfordring når det gjelder å vinne et nytt publikum for fremtiden.

Utdann ditt publikum
- Hvordan vi skal snu trenden? Det skal jeg si deg. Vi skal snu den ved å jobbe mot unge mennesker, lære dem å spille instrumenter, invitere dem inn i konsertsalen og sende musikere på skolebesøk. Utdann ungdommen og du skaper ditt fremtidige publikum.

Steven Sloane forteller med entusiasme om prosjektene som er i gang i Stavanger Symforniorkester. Et av dem er at alle elever i Stavanger blir invitert til orkesteret en gang i året fra andre til syvende klasse. Det sikrer at alle barn i Stavanger på 13 år har opplevd et orkester live seks ganger.

- Det er dette man i England og USA kaller outreach. Ved å invitere barn på konserter kan man gi dem store opplevelser i tidlig alder; slik får de interesse for å lære å spille et instrument. Resultatet er at de engasjerer de seg i musikken og blir orkestergjengere.

- Er det denne tankegangen Sir Simon Rattle innførte i Berliner Philharmonie da han inviterte ungdom fra hele Berlin til å lage en ballett over Stravinskijs ”Vårofre”?

- Ja, det er noe av det samme. Akkurat dette prosjektet fikk en enorm ringvirkning fordi filmen ”Rythm it is” ble laget. Denne ble Tysklands mest sette dokumentar i 2005 og var med på å vise hva et orkester kan gjøre når det tar sosialt ansvar.

I filmen kommer det frem hvordan ungdom fra utsatte kår får bedre selvtillitt ved å jobbe systematisk med et orkester. Det hadde en enorm virkning på ungdommene å måtte forholde seg til disiplin og vite at hvis de gjorde en feil ødela det for alle andre. Sloane påpeker dog at det var filmen som gjorde arbeidet kjent og dermed hadde mer effekt enn selve prosjektet. Samtidig var det orkesterets sosiale arbeid som var i sentrum, ikke musikkopplæringen.

- Det beste eksempel på hva man kan oppnå med å jobbe systematisk mot ungdom sees i Venezuala. Simon Bolivar Ungdomsorkester jobber systematisk mot en halv million ungdom som lærer om musikk fra de er små. Orkesteret har dyrket frem fremragende musikere som dirigenten Gustavo Dudamel. Han er under 30 år og er allerede blitt sjefsdirigent for ”Gøteborg Symfonikerne”. Når Esa Pekka Salonen slutter i LA tar han over der. I et av verdens beste orkestre.

Det er dette orkesteret som har vært inspirasjon til Sloanes prosjekt ”Jedem Kind ein Instrument” i Bochum.

Et orkester er ikke et museum
Sloane mener imidlertid at orkestrene ikke bare må strekke ut en hånd til unge mennesker. De må også revitalisere seg.

- I løpet av det 20. århundre har vi avvendt oss fra å høre moderne musikk. Hvis du tenker over det så er det ganske spesielt. Man kan trekke en parallell til filmen. Innenfor film er vi hele tiden opptatt av det nye. De nye effekter, de nye historiene, de nye lydanleggene. Men i konsertsalen vil vi gjerne høre det vi hørte for 75 år siden. Resultatet er at et orkesteret har blitt til et museum. Et sted man går for å beundre mesterverkene fra romantikken.

Sloane mener utveien er at orkestrene ikke må se seg selv som ”re-producers of art”, men som det han kaller ”re-creators of art”. For musikken må skape noe.
- Jeg vil gi deg et eksempel fra Stavanger. 29. november fremførte vi Kyrre Sassebo Haalands orkestreringer av Griegs slåtter. Grieg henter sin inspirasjon fra folkeslåttene, på denne måten gjorde han nordmenn stolte og mer bevisste folkestlåttene. Nå gir Haaland Grieg en ny tolkning for orkesteret. På denne måten lærer vi publikum å lytte på nytt.

Sloane understreker at dette ikke er et helt nytt verk, men det er en del av å vise at konserthuset er et sted hvor ting skjer. Musikken går videre og man kan stadig få nye opplevelser.

Men for å gi publikum nye opplevelser er man nødt til å spille nye verk. Derfor har Stavanger Symfoniorkester i de seneste årene hatt et prosjekt som heter ”Nordisk komponistverksted”. I fjor utvidet de med Baltikum. Her utvikler komponistene verkene sine med orkesteret. Av de som deltok får åtte skrive ferdig sine verk.

Av disse åtte fikk to radioopptak, og to ble både spilt på konsert og fikk radioopptak. Stavanger Symfoniorkester er det eneste orkesteret i verden som gjør noe slikt.

- Henter dere komponister fra hele Norden for å markere orkesteret internasjonalt?

- I utgangspunktet har vi gjort det for å få tilgang på et større antall dyktige komponister. Men det er helt klart at det er viktig for Stavanger Symfoniorkester å fremstå som et av de mest nyskapende i Norden.

Tematisering av programmet
Et moment i denne posisjoneringen er å sette sammen et spennende program. Dette er viktig for å gi publikum nye assosiasjoner og la dem høre musikk på en måte de ikke har gjort før. Derfor mener Sloane det er viktig å tematisere konserter.

- På en konsert skal du ikke alltid høre det du har hørt før. Vårt mål er å sørge for at konserten blir en totalopplevelse. Da må verkene på en eller annen måte henge sammen. Setter man sammen konserter uten en helhetstankegang må publikum forandre innstilling hver gang et verk er ferdig. Det hele vil virke svært tilfeldig.
Sloane mener at totalopplevelsen er viktigere i dag enn før.

- Vi har mye mer å konkurrere med i dag en tidligere. Derfor bør vi transportere publikum til en annen verden når de går inn i konsertsalen, vise dem noe uforutsigbart. Det går an å sette sammen verk på en måte publikum ikke forventer seg.

- Kan du gi et eksempel?
- I år har vi hatt en serie med Edvard Grieg (1843-1907) og den ungarske komponisten Béla Bartók (1881-1945). Det er ingen umiddelbar sammenheng mellom de to komponistene. Grieg hadde stor suksess tidlig i sin karriere, Bartók hadde suksess sent. Men de befattet de seg begge med lokale musikktradisjonene. Grieg med de norske klangene, Barók med sentraleuropeisk musikk. Samtidig kan du si at settingen er forskjellig. Der Grieg skrev musikk for å samle Norge, prøvde Bartók å holde de lokale tradisjonene i livet som en vaksine mot nasjonalsosialismen. Grieg levde sine siste år i et fritt Norge, mens Bartók måtte rømme fra nasjonalsosialistene til USA.

Sloane understreker at tematiseringer ikke trenger å være så komplekse. Og samtidig går det an å gi publikum en skikkelig overraskelse.

- Jeg gjorde en gang en konsert som het ”Heroes”. Her spilte jeg først Danny Elfmans (1953-) ”Batman suite” (1989), så fulgte Erich Wolfgang Korngolds (1897-1957) suite til ”The adventures of Robin Hood” (1938). Til sist fremførte jeg Richard Strauss’ (1864-1949) symfoniske dikt ”Ein Heldenleben” (1898). Jeg tror publikum fikk en aha-opplevelse. Det er ikke alltid man går inn i en verden hvor det finnes sammenhenger mellom Danny Elfman og Richard Strauss. Slik skapes en uforutsett helhet.

En sensasjonell verden
- Du snakker om filmmusikk. Ofte er jo filmmusikk orkestermusikk. Vil du benytte filmmusikken til å introdusere publikum til konsertsalen?

- Ikke all filmusikk er orkestermusikk, og ikke all filmusikk er god. Jeg tenker ikke å bruke filmmusikk for å bringe publikum til konsertsalen, men jeg er tilhenger av å spille god filmmusikk når det passer orkesteret.

- Innenfor samtidskunsten har vi i den senere tid sett en utvikling i retning sensasjonelle utstillinger som skaper oppmerksomhet. Er dette en retning orkestrene bør gå i?

- Vel, vi lever i en sensasjonell verden. Det er klart at man bør forsøke å gjøre konserter til en form for event, et sted folk føler det skjer spennende ting som de bør høre. I denne forbindelse er det viktig å bruke smart markedsføring. Når det er sagt kan man ikke lage en event uten innhold. Det risikerer du å miste ditt publikum.

- Du taler om innhold og konsistens i orkesterbyggingen. Allikevel har det skjedd en utvikling de senere årene hvor dirigentene er mindre til stede ved orkesteret. Da Bernstein bygget opp New York-filharmonien var han i orkesteret 30 av årets 42 spilleuker. Nå er den vanlige sjefsdirigent til stede rundt 12 til 14 uker. Hvordan skal man bygge et orkester når sjefsdirigenten alltid er på flyet på vei til en annen konsert med et annet orkester?

- Jeg forstår skepsisen til jetsett-dirigenter. Selvfølgelig er det vanskelig for dem å bygge et orkester. Men samtidig må man innse at orkestre har forskjellige behov og at tidene har forandret seg. Før var det vanlig at sjefsdirigenten dirigerte alt fra Johan Sebastian Bach (1685-1750) til Arnold Schönberg (1874-1951).

- I dag spesialiserer dirigenten seg, og fungerer mer som en couch. Han samler informasjon om orkesteret over lengre tid, og lærer dets svakheter og styrker. Slik kan han være med på å utvikle orkesterets distinkte lyd.

Stavanger Symfoniorkester
Når et orkester har funnet sin spesielle lyd har det mulighet til å markere seg. Det mener Steven Sloane at Stavanger Symfoniorkester har.

- Stavanger Symfoniorkester er veldig godt plassert for å blomstre. Det får en ny konsertsal og spiller en viktig del i den lokale, kulturelle infrastrukturen. Samtidig er det viktig at vi tenker regionalt. Ved å tenke offensivt, ha et stort repertoar, fremføre ny musikk og systematisk utvide publikum kan orkesteret virkelig bli viktig i Nord-Europa.

Fakta: Steven Sloane
-Sloane har siden 1994 vært Generalmusikkdirektør for Bochum Symfoniorkester i Tyskland og har bygget det opp til å bli et av landets fremste. Hans plateinspilling Marx: Orchestral Songs, med sangene til Joseph Marx, ble i 2004 nominert til en Grammy-pris.
-Siden 2002 har Sloane vært Music Director for American Composers’ Orchestra, som har base i prestisjefylte Carnegie Hall i New York, og har med dette orkesteret urfremført en rekke nye verk av amerikanske komponister.
-Sloane har tidligere hatt faste lederstillinger både ved Frankfurt Opera og Opera North i Leeds, England og vært Music Director ved Spoleto Festival in Charleston, USA.